Blog

1 | Gørill

January 7th, 2009 at 16:45

Skjønte da måtte vera fru Ingers med ein gong eg såg overskrifta… Har du ikkje TV 3? Kanskje eg ser litt for masse på tv

2 | Erixxn

January 7th, 2009 at 17:14

Altså, jeg synes ikke den var så “lur”.
Jeg skjønte ut ifra overskriften at det var om en fra TV-programmet, som sannsynligvis er bedre kjent for folk flest.

3 | admin

January 7th, 2009 at 17:41

Hehe godt mulig at jeg ser for lite på tv, eller akkurat passe. Litt ettersom hvordan man ser det

4 | Tor

January 7th, 2009 at 18:49

Overskriften er egentlig en lureoverskrift. Restaurantens eier tok ikke til seg kritikken fra Hellstrøm, men fortsatte i samme gamle dur etter en stund. Dermed har den ingen ting med Hellstrøm å gjøre.

5 | Siri

January 7th, 2009 at 21:33

vel… ikke alle har studert journalistikk kanskje?
jeg tolker overskriften mer som at “eieren hørte ikke på Hellstrøm og kaldte han heller en apekatt – noe som førte til at de nå har gått konkurs”

6 | Ingrid Rosen

January 8th, 2009 at 01:10

Jeg prøvde å legge inn et innlegg hos en annen blogger, men det hele stoppet opp i innloggingen.
Prøver igjen: Hellstrøm er en bra mann, og jeg har fulgt programmene hans fordi han går inn i prosjektene med både ambisjoner og glede. Han har hver eneste gang som restaurantsjef og kokk forsøkt å finne frem til svakhet og styrke ved stedet som vel å merke har søkt om hjelp.
I tilfellet Fru Inger møtte han sin overmann i person av den antagelig mest umulige restauranteier. Vedkommende gikk konsekvent alle andre veier enn anbefalt av Hellstrøm som jobbet aktivt for å opplære uerfarne og uinspirerte kokker. De ansatte fikk positiv tenning og lyst til å lage skikkelig mat. Eieren gikk konsekvent inn for å spenne ben under dette. Han fortjener ikke annet en det som skjer nå, og om han kaller Hellstrøm apekatt, så er denne primaten intelligentsmessig hevet over eieren av Fru Inger, som vel ligger mere på krypdyrnivået.

Dessverre. Hans restaurant ble besøkt av meg om mine foreldre for syv år siden. Stedet hadde en høy profil, så vi dro dit. Idiotisk av oss. De kunne ikke lage en skikkelig dry martini: verdens enkleste drink. Så kom vinvalget, og der manglet de åpenbart kunnskaper. Fisken kom, og den var neppe fersk, den var grensen til uspiselig. Og prisen var høy.
En enorm nedtur for mine foreldres siste besøk til Tronheim, hvor vi heldigvis fikk de flotteste suiter på Brittania.